DeFi, avkastning og risiko i smartkontrakter

Hva DeFi endrer og hva det ikke endrer

Applikasjoner bygd av smartkontrakter lar folk handle, låne ut, låne og stille likviditet uten at en institusjon holder aktivaene. Saldoer og regler er synlige, posisjoner kan som regel åpnes uten tillatelse, og ingen kontogodkjenning kreves.

Det som står igjen, er tillitsgrenser andre steder. Kontraktskoden må være korrekt. Orakelet som leverer priser, må være nøyaktig og tidsriktig. Styringen må ikke handle mot brukerne. Nettstedet du bruker, må ikke være kompromittert, og det er et vanlig nettsted med et vanlig domene. Å fjerne et mellomledd fjerner ikke tilliten; det flytter den til komponenter som er vanskeligere å vurdere, og som svikter uten varsel eller mulighet for oppreisning.

Hvor avkastningen kommer fra

Enhver avkastning har en betaler, og å identifisere den er hele analysen. Rente på utlån kommer fra låntakere, så den avhenger av fortsatt etterspørsel etter lån. Handelsgebyrer kommer fra handlende som bruker en pool. Stakingbelønninger kommer fra protokollens utstedelse og nettverksgebyrer. Tokeninsentiver kommer fra en kasse som deler ut sitt eget token.

Den siste kategorien er der de oppsiktsvekkende tallene som regel kommer fra, og den er minst varig. En høy annonsert avkastning som betales i protokollens eget token, er en utdeling av nyutstedte enheter. Om den er verdt noe, avhenger av om det tokenet beholder verdi mens alle som får det, bestemmer hva de skal gjøre med det. Det er ikke rente i noen vanlig forstand.

Særlig ved å stille likviditet motvirkes gebyrinntektene av virkningen av prisforskjeller mellom aktivaene i poolen. En posisjon kan tjene betydelige gebyrer og likevel være verdt mindre enn om man bare hadde eid de to aktivaene. Oppgitte avkastninger utelater ofte dette.

Likvidasjon og oversikringens grenser

Å låne mot sikkerhet krever at du stiller mer verdi enn du låner. Det beskytter protokollen, ikke låntakeren. Hvis sikkerhetens verdi faller eller den påløpte gjelden vokser forbi en terskel, likvideres posisjonen automatisk – sikkerheten selges, som regel med et gebyr, uten varsel og uten skjønn.

Derfor kan et oversikret lån likevel gå tapt. Terskelen er en mekanisk regel som prøves løpende mot en orakelpris, og den utløses mest sannsynlig i volatile perioder da nettverksgebyrene også er høye og det er vanskeligst å fylle på sikkerhet. Den som låner, bør kjenne den nøyaktige likvidasjonsprisen og vite hvor raskt vedkommende realistisk kunne reagert, før posisjonen åpnes.

Kartlegg kjeden av avhengigheter

Én enkelt posisjon avhenger typisk av en lommebok, et nettverk, ett eller flere tokens, muligens en bro, et orakel, protokollens kontrakter, styringsnøklene dens, likvidatorene som holder den solvent, og grensesnittet du bruker. En svikt i et hvilket som helst lag kan påvirke hele veien.

Sammensettbarhet gjør dette verre på en måte som er lett å overse. Protokoller bygges på hverandre, så en posisjon kan arve risiko fra systemer du ikke har valgt og kanskje ikke kjenner til. En stablecoin brukt som sikkerhet, i et lånemarked, på et skaleringsnettverk, nådd via et broet token, er eksponert mot alt dette samtidig. Å legge til protokoller multipliserer avhengigheter i stedet for å spre dem.

• Navngi hvem som betaler avkastningen og i hvilket aktivum.
• Finn sikkerhetsforholdet og den nøyaktige likvidasjonsprisen.
• Finn orakelet og hvem som kan endre det.
• List opp administrator- og oppgraderingsfullmakter over kontraktene.
• Bekreft likviditeten ved utgang og hva det koster i gebyrer å gå ut i all hast.